mandag 7. april 2014

Sandefjord-Flekkefjord 2.0 - oppladningen.

Vel. Det er altså bestemt. Maria og hennes far, meg, skal prøve seg på sykkelturen fra i fjor; dog ikke før til neste år altså. Den gangen var det storesøster June som prøvde seg, og vi kom frem til Arendal - hvilket vi der og da var fornøyde med. Men selv gamle menn kan lære nye triks, og man(n) har funnet ut at forberedelser og trening ikke er det dummeste å gjøre når man skal begi seg ut på en slik tur.

Nååååå skahahahahahal det sies at oppladningen til forrige tur ikke var helt optimal grunnet en viss tenårings ikke helt store motivasjon til å komme seg ut på sykkelen og få noen mil under baken i forkant. Her må vel far ta sin del av ansvaret også... Men likevel. Vi kom langt av gårde med det grunnlaget, og det ikke helt fantastiske utstyret.

Denne gangen vet jeg hva jeg går til, så dette året går med på å få Maria i form og vant med sykkelen, og det må jo sies å love bra enn så lenge: Første runder er alt foretatt denne våren, 3.5 mil en onsdags ettermiddag, må sies å være en bra prestasjon for en utrent kropp. Jeg må si, jeg er litt veldig stolt av jentene mine.

(Julie og Maria Bjerkeli)
I vinterferien hadde vi besøk av Julie, og siden vinterferien ikke bar særlig preg av vinter, så tok vi oss en liten tur på sykkel. Jeg er litt redd for at jeg etterhvert begynner å bli litt sykkelnazi.

TRÅKK PÅ NÅ!