Våknet igjen i sekstiden. Ingen grunn til å bekymre seg for om jeg fikk sove. Sjekket dekke, eller mer rett: slangen. Den holdt!
<3 gaffa! Lappen på slangen ble også forsterket med <3 gaffa. Her sikret jeg dekket, som hadde en skade, med <3 gaffa. Så ut til at dekket hadde vært medvirkende til punkteringen, og det funket! <3 gaffa!
Ute skinte solen for første gang på turen. Jeg humret selvsagt litt av dette. Luften var sval, og fuglene sang på Nidelven Camping, som strengt tatt fortjener en oppgradering, synes jeg da:
(denne så egentlig litt ut som plassen; gammel, litt sliten, men i drift)
Vel. Fikk pakket syklene, spist litt og vekket June.
Eddie var også klar, og "even though Spidey had hooked up with two birds, he was ready to hit the road."
Så satte vi i gang mot Harebakken bussterminal, og nederlaget; bussen. Sett bort fra en av de bratteste bakkene, opp og ned, Arendal kunne by på, så gikk turen kjapt unna - denne gang med gps. Weee.
Så, da var vi der. Statoil var også der, hvilket betydde masse kaffe, og jeg var glad.
June var som vanlig veldig glad inni seg.
Resten:
Så...riktignok etter noen timer på Harebakken, hvor jeg snakket med en hyggelig ung afghaner, som jeg ikke husker navnet på. Håper han kan få reist hjem til fred en gang, for jeg tror verden trenger slike som ham...var vi på bussen.
Og det var den sykkelturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar