Sandefjord-Flekkefjord. Dag 3. Askepott.

Etter gårsdagens strabaser bestemte jeg meg for å gjøre dagen i dag bedre.

June sov da jeg våknet i teltet i fem-tiden. Prøvde å sove litt til, men jeg orket ikke. Så etterhvert flyttet jeg all bagasjen over i stedets vaskeromfasiliteter, og begynte å pakke syklene. Mindre vekt til June, og så mye jeg fikk plass til hos meg.

Så fikk jeg June til å legge seg opp i gangen, så jeg fikk lagt sammen teltet, hvor hun sov en times tid til. Før jeg vekket henne skikkelig. Jeg var rastløs, demotivert og følte meg like ille som lukten av føttene mine; regn og svette gjør underverker for et asosialt livsvalg.

Vi dro ned på bensinstasjonen og spiste frokost, og snakket litt. June var like dau som meg, og jeg så et skilt til Kragerø resort. God ide, tenkte jeg, og det lå den veien vi skulle. Så vi satte av gårde mellom regnskyllene.

Så fant vi ut at Kragerø gjemmer sine perler. To mil utenom veien...not. vi valgte å sett nesen mot Arendal og takk tidligere veimyndigheter: ENDELIG skilt som sa (sykkeltegning) Arendal, og på andre siden; Larvik. Så enkelt, men akk så vanskelig visstnok.

Veien var slakere, det gikk greit unna, ingen omveier fra E18 som ledet ut i bushen, og så plutselig var vi i Aust-Agder; sørlandet! Tror jeg da.

Min mor lette etter campingplasser med hytte og ga meldinger om hvor jwg kunne finne de, men jeg orket ikke å dra utenfor allfarvei igjen. Ikke sikkert vi slipper unna gale motorsagsdrapsmenn flere ganger.

Så et skilt hvor det sto Brokelandsheia, og jeg lurte på hvor jeg hadde hørt det navnet før. Så..like etter en lefsepause, etter to mil, som hade gått kjapt unna, så så jeg et sted jeg hadde vært før. Brokelandsheia er jo de den lille dyrehagen er, og Cinderella HOTELL!!

OOOOOOOO lykke.

Så.... Nå har vi sett top model på TV. Vi har dusjet, spist pizza, drukket kaffe, surfer på nettet med wifi, vi er tørre, og lukter relativt godt. Og jeg kjenner på kroppen at dette trengte vi. Jeg er dødstrøtt, og klokka er seks på kvelden, men nå koser vi oss!

Været ser ut til å bedres, og kanskje når vi Kristiansand før vi virkelig trenger et nytt telt...