Da var vi i gang! Noe sent av gårde, da pakking av sykler for første gang ikke var bare bare. En bjerkis skulle av gårde med bussen og den andre bjerkisen har sirup i blodet, og bøker å levere på bibliotek og skole. For sent som vanlig.
Ikke bare bare var det heller at det plutselig var tre ekstra barn da vi kom hjem, og tre av de hadde kranglet om noe jeg ikke helt skjønte var noe å krangle om, men det var en dings som var tung, eller i det minste tyngre enn den ene ga uttrykk for, fordi klumpen ved håndleddet ble jo større når man tok i.
Man(n) løste det hele ved å sette jentene til kjøkkenarbeide.
Men, av gårde kom vi, og alt var godt. Larvik var enkel å komme inn i, men fy svarte så vanskelig å forlate, for skilting av sykkelløyper mot Porsgrunn fant i hvertfall ikke jeg, før vi var vel ute, forvillet og møkk lei bratte bakker.
Men Larviks kuperte terreng stoppet ikke oss, og vi tråkket freidig videre, og var nesten ute av Vestfold da Geir fant oss. Ikke onkel Geir, for han er hyggelig, men uværet Geir, i form av særdeles mye vertikalt ankommende vann. Det begynte som litt kjærkommen avkjøling, og endte med galgenhumoristisk glede over at det var i det minste ikke kaldt.
Så vi ankom Porsgrunn, og Bergbys (vi liker Bergbys), noe våtere enn de andre gjestene. Jeg følte jeg måtte si i fra til personalet at det var litt vått på gulvet etter osss, men at det var kun vann. Med mat i kroppen, kapitulerte vi med stor iver, i alle fall fra min side, teltplanene og satte nesen mot min svigersøster Katarina og en tørr seng. En dusj gjorde forøvrig underverker.
Jeg liker dusj med varmt vann som man kan stoppe når man er våt nok.
Nå er jeg spent på om June og undertegnede kan bevege bena i morgen tidlig. Ha en riktig god natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar